Grevling i Guldberglia



9. mai 2010

Vi har i det siste hatt stor aktivitet av grevling i Guldberglia, som blant annet gjør stor skade på plenene våre. Det er viktig at alle gjør sitt for å holde grevlingen unna, se oppskrift lenger nede i artikkelen.
 
Hvorfor vi ikke bare kan ta den med hagla... (fra nettsidene til Asker kommune)
Viltloven sier at grevling kan avlives hvis den gjør vesentlig økonomisk skade på bl.a. hus, hage eller åker. Eier plikter å gjøre tiltak for å avverge skade på forhånd. Innbyggere i Asker kan leie grevlingfeller av Viltnemda. Grevling som fanges i fellene fraktes bort og avlives. Dette koster 500 kroner per utsetting av felle uansett resultat, og må betales kontant.

Her er noen tips om hva vi kan gjøre for å holde grevlingen borte:
- Grevlingen tar gjerne for seg av nedfallsfrukt.
Tips: Sørg for at frukten ikke blir liggende på bakken!

- Grevlingen liker ikke sterke lukter.
Tips: Sett ut bokser med salmiakk i området som grevlingen hyppig bruker. Da flytter den kanskje til et annet område.

- Grevlingen lar seg lett skremme av en uvanlig lyd eller bevegelse.
Tips: Kjøp små "plastvindmøller" for barn i leketøysbutikken,og stikk dem ned i plenen. Eller heng opp remser av aluminiumsfolie eller lignende i trær og busker.

- Søppeldunker lukter fristende for en grevling og er ofte lette å velte.
Tips: Sikre søppeldunken din med en elastisk strikk eller monter på en lås.

- Ønsker du ikke grevling som nabo under uthus eller garasje?
Tips: Du kan tette igjen hullet sent om natten når grevlingen er ute. Fordi de kan ha unger om sommeren bør slike tiltak vente til høsten. Strø sand i åpningen for å sjekke sporavtrykk og sett en helle foran. Grevlingen kan lett velte hella og da ser du om den bruker hiet eller ikke.
 
Generelt om grevling (fra Oslo kommunes nettsider):

Grevlingen er det vanligste rovdyret i byen. For å lære mer om grevling i Oslo har vi kartlagt omkring 70 hi innenfor bygrensen. Antall grevlinghi som brukes sier noe om bestandens størrelse, men du kan ikke finne det nøyaktige antall grevlinger. De største jordhiene i Oslo har opptil 25 ulike innganger og har vært i bruk i mange generasjoner. Hver grevling kan benytte flere hi i nærheten av hverandre. Hiene ligger ofte i villahager og parker, på gårdsbruk og kirkegårder eller langs vann og vassdrag. Men de kan også ligge midt i byen, i en villahage eller bakgård på f.eks. Frogner eller Majorstua. I hiet føder grevlingen 2-5 unger på ettervinteren. Den hviler på dagtid og sover vintersøvnen fra november til februar/mars.

Grevlingen spiser alt den kommer over av både planter og byttedyr. Øverst på menyen står meitemark. Hele 200 meitemark ble en gang funnet i en grevlingmage. På forsommeren eller høsten kan grevlingen lage mange små groper i plener og blomsterbed. I gropene har grevlingen funnet meitmark eller billelarver. Grevlingen spiser også iberiasnegl.
 
Comments